Bak kennelnavnet Tricolor Triumph finner du Heidi Auale.

Selv om jeg gjennom hele barndommen ønsket meg hund, fikk jeg ikke det før jeg og min tidligere samboer skaffet oss en Berner Sennen; Liana's Tremendous Vicktor, i 1990.

Den flotte lille karen, etter Bernerbakken's Rosso (Bjørn og Grete Skaug) og Liana's Punky, kom fra Oddvar og Grethe Dufseth på Liana's kennel.

Stadig, etter mer enn 25 år med rasen, vet jeg at valget var riktig; Berner Sennenhunden er rasen for meg!

Etter min mening er det å ha hund en evig prossess der du selv utvikler deg i forhold til erfaringene du gjør deg. Liksom jeg i dag anbefaler valpekjøperene mine å delta i aktiviteter og kurs med hundene sine, følger jeg opp etter beste evne med både de voksne hundene mine, og nykommerne. En er ALDRI utlært! Som enhver annen fersk hundeeier gjorde jeg mange av de klassiske "feilene". Om resultatene noen gang uteble, eller jeg ikke helt syntes ting ble som jeg håpet, (når blir det vel det?) var jeg derimot ALLTID sikker på en ting; Vicktor (og alle de andre!) var den beste og fineste i verden!

Med årene har det vært, og stadig er, flere hunder under kategorien "best av alle".

I dag eier jeg seks bernere; Tricolor Triumph's Hippity Hop Pop, Tricolor Triumph's Tuxedo Tomie, Tricolor Triumph's Ilse Jacobsen, Tricolor Triumph's Noah Noah, Tricolor Triumph's Escuela Bolera og Tricolor Triumph's Fevey.

Alle hundeeiere burde skrive en erfaringsbok. I den burde de summere opp plusser og minuser på det å ha hund - gode og mindre gode erfaringer.

Visst finnes det også minuser - særlig kommer minuset frem rundt røyteperioden...det blir myyyye hår! Likevel; i min bok har de fleste kapitler plusser over seg - de gode erfaringene er klart i flertall!

I 1996 fikk jeg min første tispe - Iljen. Jeg husker ennå sommerdagen jeg reiste ned til Reidar og Astrid Tveit i Skien for å hente henne. Det lille nøstet vokste seg trygg og fin. En drøm formet seg; skulle jeg få prøve meg som oppdretter?

I 1998 så Iljen's Enya og Iljen's Gizmo dagens lys - jeg hadde hatt min debut som oppdretter!

Siden det har det blitt mange kull..

Som oppdretter blir en tvunget til å sette seg noen klare mål - hvor vil jeg med oppdrettet mitt? Dette gjelder både mht. valg av avlsdyr, miljøet jeg tilrettelegger for valpene å vokse opp i og veiledning av valpekjøpere. Det er i kennelen at grunnlaget legges for valpens senere fungering. For meg vil helse og gemytt alltid stå øverst når jeg planlegger kombinasjoner. Jeg er videre opptatt av genetisk mangfold.

Desverre går mange av avlshannene igjen i kombinasjoner, som i sin tur hindrer mangfoldet. Det er umulig å ikke tenke eksteriør - en godt bygget berner fungerer naturlig nok bedre fysisk enn en som ikke er det, men det er så mange andre elementer som spiller inn. 

Oppsummert kan en si det slik; oppdrettere jobber med "byggeklosser" i "prosjekter" som stadig er under konstruksjon!

I løpet av årene har jeg hatt ulike verv både lokalt og sentralt i NBSK. Tidligere har jeg sittet i hovedstyret noen år, vært  valpeformidler i fem år og vært sekretær i NBSK's avlsråd. Jeg har mange ulike kurs bak meg, og har gjennomført ringsekretærkurs. Jeg har avholdt  to aktivitetskurs for unghunder, og har hatt ansvar for miljøtreninger i lokalavdeling. Engasjement gir en unik mulighet til å holde seg oppdatert på det som rører seg i "avls-Norge".

I mange år jobbet jeg som rådgiver på Elverum ungdomskole. Jobben har gitt meg mye, og, så sunt jeg tror det er, i samtaler med ungdommene møtte jeg meg selv i døra rett so det er! Det er krevende å jobbe med ungdommer, og det nytter ikke å gjøre noe halvgodt. Jeg sammenligner ofte arbeid med ungdommene med arbeidet en legger ned i hund - der det er dårlig kommunikasjon er det lite grobunn for samarbeide og resultater. Et godt samarbeid derimot, gir i sin tur gjensidig respekt.

Idag har jeg permisjon fra rådgiverjobb, og jobber nå som sosialpedagogisk veileder i prosjektet "Raskere Tilbake" hos Sykehuset Innlandet på Ottestad.

Her er jeg saksansvarlig for voksne, som etter å ha fått skade på hjernen, ved trafikkulykke, sportsulykker, vold, hjerneslag og TIA trenger bistand i å finne tilbake til så optimal fungering som mulig. Veien tilbake etter skade kan være kronglete og vanskelig. Jeg bidrar - i tverrfaglig team - til at rehabilitering tilbake til jobb og aktivitet går lettere - en svært meningsfull jobb.


Fritiden min har vel egentlig EN stor overskrift; hundene. En sunn fritid skulle jeg mene; med aktiviteter og sosiale samvær av alle slag. Jeg har alltid vært glad i dyr og har ved siden av hundene også høner (med Waldemar THRhane som sjef!) og to katter.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Heidi