I dag eier jeg fem hunder; Hippety Hop Pop på snart ti,Tricolor Triumph's Ilse Jacobsen på sju ,Tricolor Triumph's Noah Noah på sju, Tricolor Triumph's Escuela Bolera på fem, og Liana's Astri på halvannet år .
Her er en presentasjon av alle hundene. Stamtavler finner du under avl og oppdrett
Hippity Hop Pop er den «lille» raringen min. Hun er blid som dagen er lang, er helt upåvirket i
møte med nye mennesker og situasjoner. Hun går overens med hunder hun møter, er
leken og hengiven. Hun har vært brukt
mye som terapihund på skolen der tidligere arbeidet som rådgiver, og har nå fått godkjenning som besøkshund gjennom Røde Kors.
Hun har fast besøkstid hos demente på Moen aldershjem. Hippie bor hos moren min.
Hippie liker godt å trene lydighet.
Hun er godkjent besøkshund i Røde Kors, og jobber med moren min på demensavdeling på sykehjem.
Egentlig er hun vel villig til å gjøre det aller meste - om lokkemiddelet i andre enden er en godbit! Hippie har hatt tre valpekull.
Nå er hun pensjonist, men sprek som få!
Ilse Jacobsen er datter til Willa og Swissmade Qbik. Ilse har
en herlig personlighet på alle vis. I tillegg har hun nok arvet litt av mor, Willas,
livlighet og oppfinnsomhet. Hun trener miljøtrening og lydighet, og er faktisk
blitt veldig flink! Ilse har ved tre anledninger hatt anfall som kan ligne epilepsi. Veterinær derimot, vil ikke definere dette som absolutt. Sist anfall var i mars 2015. Hun har også over noe tid hatt dårlige nyreverdier. Hun fòres nå med nyrefòr. På grunn av dette er Ilse tatt ut av avl. Ilse er en super tante når de andre tispene har valper; hun har uendelig tålmodighet, og koser seg masse med dem. Ilse er en relativt grov tispe, men en vekt på ca 47 kilo.
I februar -17 flyttet Tricolor Triumph's Noah Noah hjem - tre år gammel. Eieren hans var død av kreft og kona hans maktet ikke med den store gutten alene.
Noah er en fantastisk hund; verdens trivligste, tryggeste og flotteste! Han tilpasset seg kaoset her med valper og de andre hundene. Noah er glad i alle, og er nok den mest tillitsfulle hunden jeg har hatt.
Likevel ser det til at den siste tiden har vært vanskelig for ham. I en periode var han også plassert på kennel. I slutten av april, som lyn fra klar himmel, ble plutselig alt galt; han fikk ørebetennelse, øyebetennelse og urinveisinfeksjon...på samme tid!
Jeg tenker at det var en reaksjon på psykisk stress han hadde vært igjennom. Noah var i største laget når han kom. Nå har han gått ned fra 62 kilo - til 52
kilo.
Alt roet seg bortsett fra øyebetennelsen. Den lot seg ikke behandle med noe. Kronisk konjunktivitt med sekundær entropium ble diagnosen. Konjunktivitten gir altså et entropiumlignende uttrykk.
Heldigvis har jeg god dokumentasjon på alle veterinærbesøk som viser at Noah aldri har hatt utfordringer med øynene tidligere.
Bolero - bilde tatt to dager før toårsdag....
(12 mnd)
Nest yngst i flokken er Tricolor Triumph's Escuela Bolera "Bolero".
Han er etter Willa og spanske Devael Yogibaer. Han er en svært trivelig og rolig unghund som stortrives i selskap med de andre hundene her i flokken, men som også trives som enehund i gudbrandsdalen.
Jeg gleder meg til å følge denne karen. Han bor hos Heidi og Tor Erik i Lom. Her bodde også hans mormor en gang i tiden - det er gøy å tenke på!
Bolero har vokst mye, og har relativt grove bein og bygning. Jeg spent på utvikling!
Siste tilskudd er lille Fevey - Tricolor Triumph`s Fevey. Hun er datter av Hippie og Hermann til Astrid på Hennumkroken. Hun er en ordentlig pussenille...nå har hun hatt en spøkelsesperiode, men det ser ut til at livet er litt mer levelig nå. Hun har begynt på miljøtrening...det synes hun er gøy. Hun terroriserer forøvrig kattene hjemme og synes nok hun er en skikkelig prinsesse!
Gode venner som ikke lenger lever
Willamette Newbe var et av to resultat på sædimport fra CH Anastasia Summers In Dillon
AKCSBWS08774201 på kennelen
Summers Bernese i Oregon. Willa var ei tispe med masse energi. Hun elsket å
trekke, og tok jeg frem skiene hoppet hun opp og ned som en sledehund! Hun hadde
mange av bernerens bruksegenskaper intakt, og storkoste seg når hun får «hjelpe
til». Et litt mindre sjarmerende trekk var kanskje interessen for spor og vilt. Hun ble
fort i sin egen boble dersom elg eller rådyr har krysset stien vi gikk på! En
artig tanke er hvordan hun faktisk ville ha løst oppgaven med å følge
blodspor..
Willa likte også å gå lydighet. Hun var oppmerksom og
nøyaktig når hun jobbet. Hun var korrekt bygget; mellomstor, og middels grov.
Hun beveget seg svært godt. Willa hadde to valpekull.
Desverre fikk hun i sitt sjuende leveår store problemer med korsbåndet. Den siste tiden var det vanskelig å gå trapper og reise seg. I tillegg kom en lei hoste snikende. Rønken viste forstørret milt og fortetting rundt lunger. Willa hadde fått kreft.
Herfra gikk det egentlig fort den gale vegen. Hun ble stadig dårligere, til tross for kortison. 13 mai 2017 valgte jeg å la henne slippe.
Hun var en fantastisk hund på alle måter og jeg kommer til å savne henne masse....